SKL ynskjer å setje standarden for norsk vasskraftproduksjon ved å etterlate minst mogleg fotavtrykk i naturen. Målet er å ivareta vår frie natur – og ikkje minst leggje til rette for dei komande generasjonane.

For ei berekraftig framtid

Dagleg ser me energipotensialet rundt oss, anten det dreiar seg om vind, vatn eller sol. Moderne liv krev meir energi enn nokon gong før. For å møte denne etterspurnaden er det vesentleg å utnytte desse ressursane på ein god måte, og heile tida ha miljøet i fokus.

Kor skal framtidas energi kome frå? Vasskraft er per i dag den energiforma me kjenner til som har minst utslepp til luft og atmosfære. Ein moderne kraftstasjon utnyttar i dag over 90% av energien i regnvatnet. Til samanlikning utnyttar bilane i dag berre rundt 30% av energien i bensinen.

Vasskraft er ein stor del av norsk energiforsyning, og utgjer 99% av kraftproduksjonen i Noreg.

For oss i SKL er det viktig å ta ei samfunnsrolle i åra som kjem. Me ynskjer å tilby lokalsamfunnet ei stabil, sikker og rikeleg forsyning av fornybar energi, på naturen sine eigne premiss. Difor er me opptekne av å ivareta opphaveleg natur når me har ei utbygging.

På lag med naturen

Alt av vasskraftproduksjon fører til større eller mindre inngrep i naturen. Det kan dreie seg om vegar for å få fram utstyr, deponi av tunnelmassar og konstruksjon av damanlegg.

Me prøvar alltid å gjere desse inngrepa så små og skadefri som mogleg. Dette har me mange gode døme på, ikkje minst Blådalsvassdraget i Kvinnherad, som er eit heilt gjennomregulert og fullt utbygd vasskraftsystem der det framleis er gode verdiar av naturoppleving.

For å unngå negative konsekvensar for fiskebestandar, biologisk mangfald og landskap i områda me byggjer ut, har me blant anna tilsett ein biolog som utreiar alle dei nye prosjekta våre. Ved å ha ein eigen ressurs på dette området, vil me i større grad vere i stand til å tilpasse utbygging og formulere søknadar, slik at dette er i tråd med ynsket vårt om å setje minst mogleg fotavtrykk i naturen.

Hos SKL strekkjer me oss alltid etter å vere ein del av noko større.

Me brenner for ei berekraftig utvikling i regionen. Dette betyr at me vil forvalte vår felles arv på ein ansvarleg måte, byggje samfunnsviktig infrastruktur til innbyggjarane, og tilby ei fornybar og utømmeleg kjelde til rein energi. Kvifor? Svaret er fordi me ynskjer å gi noko tilbake til samfunnet.

Ein viktig støttespelar

SKL ynskjer å gjere regionen vår, og ikkje minst dei vertskommunane der me er representerte, til gode stader å vakse opp og bu i. Stikkordet framfor alt er barn og ungdom.

Me forsøker å bruke dei midlane me har til arbeid med barn, unge og oppvekstvilkår, til dømes gjennom idrett, kultur og gode opplevingar som kan bidra til å auke kunnskapen om natur.

Som eit offentleg eigd kraftselskap, eig og driv SKL i dag 8 kraftstasjonar i Kvinnherad, Fusa og Stord, og har 8,75 % eigardel i Sima kraftanlegg i Eidfjord. Me er eit selskap som på mange måtar er eit instrument for å utvikle verdiar i regionen. Det aller meste av det me produserer av økonomiske verdiar, vil bli ført tilbake til lokalsamfunnet gjennom direkte skattar og avgifter.

Enkelt forklart kan ein gjerne seie at for kvar krone me tenar, vil 90 øre gå tilbake til fellesskapet – i praksis deg og meg.

Foto: Tom Haga

Effektiv bruk av ressursar

Framtidsretta energiforsyning betyr å ta i bruk ny teknologi og den fremste kompetansen. Heilt konkret betyr dette å få mest mogleg ut av vatnet me disponerer.

Akkurat no har me eit stort ombyggingsprosjekt i Etne kommune i Litledalen, der me byggjar om heile kraftverksystemet for å utnytte dei vassressursane som er i vassdraget. Målet er å få meir energi ut av det, men også å kunne få den energien tilgjengeleg på dei tidspunkta der det er rom for det, slik at me aukar kapasiteten til å produsere mykje i periodar der det er stor etterspurnad etter energi.

SKL ynskjer å markere seg som ei bedrift for framtida ved å leggje berekraftig utvikling til grunn for all  vasskraftproduksjon. Dette skal me gjere ved å verne om vår felles naturarv og dekkje dagens energibehov, utan å øydeleggje moglegheitene for kommande generasjonar.